Tone Aanderaa er en allsidig kunstner. Hun maler både med pensel og ord. Bildene hennes er gjerne fulle av myke linjer, symboler, dyr, mennesker og bygnigner. Fantasi er et varemerke.
Nå er hennes «epistler fra et mørkt fastland» fra 2009 i her nytt opplag. Tittelen Poe-etiske voggesanger vekker kolliderende assosiasjoner med dyster undertekst og symboltung omslagsillustrasjon, Det er med en viss spenning jeg blar opp.
Her er dikt/tekster som fortjener tid; til å la det synke inn, til å lese mellom linjene - og tenke videre.
«Av og til blir noe knust» står det på siden før innholdsfortegnelsen, som varsler om dikt/tekster med titler som Glemmesang, mamma har glemt deg, Tyven, tyven og Ikke mer å si.
Her hintes til opplevelser og syn barn burde været skånet for, men som barnet likevel har tatt inn. Her er svik og svikt, død og ondskap.
Poe-etiske voggesanger er ikke til å sovne av. Tvert imot. Boka er et skrik til voksne lesere om å være oppmerksomme - og våkne overfor overgrep og svikt.
Aanderaa har her lagt vekk myke penselstrøk. Hun har virkelig kvesset pennen.
Av Mette Bleken